Jeg spiller. Dan har ferie. Spiller Bachs Preludium i G-dur BWV 541. Blir aldri lei det stykket, finner stadig noen nye detaljer og dybder.
Lenge siden forrige blogg, desverre. Som vanlig planlegger jeg at forsommertiden skal bli rolig og avslappende, og som vanlig blir den alt annet enn det.. Det hoper seg lett opp med sommeravslutninger både på jobben og hjemme. Men nå er alle korene gått i sommerdvale. Jeg spiller brylluper i Østre Fredrikstad kirke idag, hører på presten snakker om lagspill i ekteskapet og ellers i livet. Passer bra som utgangspunkt for gudstjenesteblogg det. I gudstjenesten handler det også om samhandling. Lagspill mellom presten og organisten og de andre aktørene i gudstjenesten. Men egentlig enda viktigere å få med dere i kirkebenken på spillet. Ja for å være litt åndelig så handler det mest om å oppleve samspillet mellom Gud og mennesker. Da er i hvertfall min gudstjenesteopplevelse på det beste. Jeg tror at Gud er der, eller her – , også når jeg ikke føler og opplever det. Men det er allikevel opplevelsen jeg higer etter. Samme følelsen som får meg til å stå på, prøve og prøve, øve og øve, på nytt og på nytt.
Følelsen er den samme, konsert, korprøve, gudstjeneste. Alltid higer jeg etter….
Greier ikke finne noe godt ord eller beskrivelse. Men kanskje skjønner du lell hva jeg tenker på.
broderTE
