Så er ferien over og høstsesongen i gang. Dvs. i min bransje er det fortsatt noen “rolige” dager før kor og undervisning starter opp. De skal benyttes til siste finpuss på planlegging av repertoar m.m. De siste dagene har jeg blant annet sett på mulig musikk til David Hill gjester Fredrikstad i oktober. Han vil da bl.a. dirigere Borg domkor i en tradisjonell anglikansk evensong lørdag 15. okt kl 17. Det blir en stor begivenhet for oss å få besøk av en av de ledende i verden innen sitt felt. Men vi får besøk av internasjonale kjendiser innen det og. I september spiller ingen ringere en Truls Mørk sammen med Oslo Camerata i domkirken. Les mer om programmet vårt på www.domkirkenskonserter.no.
Men nå er det vigselsspilling i Kråkerøy kirke med tradisjonell musikk av Mendelssohn og Nordraak. I morgen høymesse – uten Dan – Jeg spiller en trio av Bach til postludium: Wachet auf, ruft uns die Stimme. Nydelig musikk, selv om den passer dårlig til kirkeårstiden. Saken er at jeg trenger revansj. Forrige gang jeg spilte den var trioen minst en stemme for mye for Mohn. Siden den gang har jeg investert i øveorgel hjemme og skal prøve å bevise at min aldrende hjerne stadig kan takle tre uavhengige stemmer.
Jeg ser forresten nå at AUF er med i tittelen på postludiet… (Et resultat av ordlisten på iPhonen) I likhet med alle mine musikerkolleger håper man i disse dager at det man spiller kan bidra til både trøst og økt mening i tilværelsen for de som hører på. Jeg hadde korprøve på Stiklestad den fredagskvelden tragedien skjedde. Det er virkelig helt ufattelig. Beundrer alle gode kollegaer som har holdt i gang gode argumentasjoner på Twitter og andre steder. Selv ble jeg helt satt ut av at et menneske kunne få seg til å gjøre dette. Jeg tror på det gode i mennesket og håper jeg kan fortsette med det.
broderTE
